Livet går videre. Men. Aldri. Som før den tjueandre.

Publisert 05.04.2013 av POMB

Tenker på, da jeg var der med min babysønn, i nittiåtte.

Og jeg griner. Men, det hjelper ikke, det. Fyrer gammeldansk, hjelper heller ikke det.

Hva hjelper? Si hva som hjelper!

 

Og jeg ble jævla forbanna og. For det skulle ikke gått an.

I vårt jagerflyland. 

At. Da politiet kavet og rodde. Så flmet kameraet i rikskringkastningshelikopteret. At barn ble skutt på tv. 

 

Livet går videre. Det. Men. Aldri. Som før.

Livet går videre. Det. Men. Aldri. Som før den tjueandre.

 

Hvil i fred. Det kan aldri, aldri, aldri fattes. At håpene falt. Da skuddene smalt.

Vi kan ta litt håp tilbake. Ved å prøve å la være å hate. Og ved å prøve å skape den fred. Den fred. Den fred. Den fred. 

For det var jo derfor de kom til Utøya i det året. Som for meg. Heldigvis. Ikke var nitten-nittiåtte.

Stikkord